Utvalg vil ikke ha hovedregel om skjerming for alle ansatte i politiet eller kriminalomsorgen

Foreslår heller en "begrenset og målrettet" adgang i situasjoner hvor tungtveiende grunner taler for det.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl fikk overlevert ID-skjermingsutvalgets rapport av utvalgsleder Asbjørn Strandbakken. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl fikk overlevert ID-skjermingsutvalgets rapport av utvalgsleder Asbjørn Strandbakken. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

– Når ansatte som er på jobb for å trygge resten av oss utsettes for trusler mot dem selv og familien så er det uakseptabelt, og derfor satt vi ned dette utvalget, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Hun fikk i dag overrakt rapporten fra ID-skjermingsutvalget som ble oppnevnt i februar 2023.

Det er professor Asbjørn Strandbakken ved UiB som har ledet utvalget. Med seg i utvalget har han blant annet hatt førsteamanuensis ved Politihøgskolen Ingvild Bruce og tingrettsdommer Marianne Nergaard Magnus fra Salten og Lofoten tingrett.

LES OGSÅ: Opplevde å få trusler: - Det var ubehagelig og skapte usikkerhet i lang tid

"Utvalget har vurdert behovet for utvidet adgang til identitetsskjerming for ansatte i politiet og kriminalomsorgen. Med «identitetsskjerming» mener utvalget tiltak som hindrer at de ansattes identitetsopplysninger, som navn, adresse og bilde, blir kjent for personer utenfor politiet eller kriminalomsorgen" skriver utvalget i en pressemelding.

Utvalget har sette på gjeldende regler og rutiner, og sett på hvordan adgangen til identitetsskjerming er i Sverige og Danmark.

De skriver at deres gjennomgang viser at "reguleringen av de ansattes plikt til å oppgi eller nedtegne navn, og andres rett til innsyn i dette, er fragmentert og spredt i ulike regelverk."

De påpeker videre at en ikke ubetydelig del av ansatte i politiet og kriminalomsorgen utsettes for vold eller trusler under tjenesten. Utvalget mener imidlertid identitetsskjerming ikke vil være egnet til å motvirke de fleste hendelsene, ettersom disse skjer i direkte kontakt med publikum eller innsatte og domfelte.

"Få hendelser skjer ved at de ansatte eller deres nærstående kontaktes på andre måter, i eller utenfor arbeidstiden, i situasjoner der identitetsskjerming vil kunne få betydning" påpeker utvalget.

Vil ikke ha hovedregel om skjerming

Utvalget skriver at de mener det ikke bør oppstilles en hovedregel om skjerming for alle ansatte i politiet eller kriminalomsorgen.

En slik hovedregel vil "favne langt bredere enn behovet tilsier, gjøre unødvendig store inngrep i verdier som er viktige for det norske samfunnet og skape risiko for krenkelser av enkeltmenneskers rettigheter. En slik regel vil også kunne være problematisk sett opp mot de internasjonale forpliktelsene Norge er bundet av" skriver de.

De skriver videre at de heller foreslår en "begrenset og målrettet" adgang i situasjoner hvor tungtveiende grunner taler for det.

Justisministeren sier forventningene til rapporten og utvalgets forslag er store både i departementet, politiet og kriminalomsorgen.

– Vi skal nå sette oss grundig inn i utredningen, og vil så snart som mulig sende den på høring, sier Mehl.