Kvinnedagen: «Takk til dem som gikk foran»
På kvinnedagen er det på sin plass å hedre alle dem som har kjempet for et bedre samfunn. Takk til de modige kvinnene som ryddet veien for oss, skriver Juristforbundets Benedicte Gram-Knutsen og Sverre Bromander.
Av Sverre Bromander og Benedicte Gram-Knutsen, president/visepresident i Juristforbundet
I et sunt og velfungerende samfunn er kvinner og menn likestilte. Norge er ett av de beste landene i verden å leve i både for kvinner og menn. I tillegg er vi er på verdenstoppen i likestilling. Dette er ingen tilfeldighet. Et samfunn som likestiller kvinner og menn, gir bedre levekår for alle.
Dette har ikke kommet av seg selv. På den internasjonale kvinnedagen 8. mars er det på sin plass å hedre alle dem som har kjempet for et bedre samfunn. Takk til de modige kvinnene som ryddet veien for oss:
- Fredrikke Marie Quam som kjempet for kvinners stemmerett.
- Gina Krog, en kompromissløs kvinnesaksforkjemper.
- Fernanda Nissen, kvinnesaksforkjemper fra borgerskapet som ble sentral i fyrstikkarbeidernes streik (de kvinnelige arbeiderne hadde lav lønn og elendige sanitære forhold. Kvinnene var de første i Norge til å ta streikevåpenet i bruk).
- Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor, politiker, forsker og kvinnesaksforkjemper.
- Cecilie Thoresen Krog, første kvinne som tok examen artium og første kvinnelige student i Norge, en kvinnesakspioner som kjempet for kvinners rett til utdanning.
- Elisabeth Schweigaard Selmer, motstandskvinne og høyesterettsdommer som ble Norges første kvinnelige justisminister Borten-regjeringen.
- Inger Louise Valle, politikeren og juristen som ga Karin Stoltenberg i oppdrag å utforme en ny norsk familiepolitikk, et banebrytende arbeid som ga oss utvidet foreldrepermisjon, abortlov, likestillingslov og partnerskapslov.
- Tove Stang Dahl, jurist, professor og foregangskvinne innen kvinnerett.
- Gro Harlem Brundtland, vår første kvinnelige statsminister som ledet tre Arbeiderparti-regjeringer og innførte fedrekvote.
- Anne Rogstad, første kvinne på Stortinget, engasjert i likestilling og utdanning.
- Karen-Christine Friele, aktivist og modig homoforkjemper.
- «De skamløse jentene» Kadra Yusuf og Sofia Srour for å tale minoritetskvinnenes sak.
Uten disse kvinnene og mange andre ildsjelers innsats hadde vi ikke vært der vi er i dag!
Solidaritet med kvinner ute
Kvinnedagen handler ikke bare om likestilling, men også om solidaritet – ikke bare solidaritet mellom menn og kvinner, men solidaritet med kvinner andre steder i verden som lever under svært vanskelige kår. Dette er modige kvinner som kjemper med livet som innsats, i samfunn der grunnleggende menneskerettigheter ikke gjelder for jenter og kvinner.
Vi må støtte modige stemmer og takke dem for det viktige arbeidet de gjør. Takk til nobelprisvinnerne Shirin Ebadi, juristen som har jobbet med menneskerettigheter i en årrekke, og Malala Yousafzai som kjemper for kvinners rett til utdanning etter å ha blitt skutt i hodet på vei til skolen. Takk til Narges Mohammadi for hennes kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og for menneskerettigheter og frihet.
Ennå ikke i mål
Hvordan står det så til med oss i et av verdens mest likestilte land? Det viser seg at vi dessverre ikke er så likestilt som vi liker å tro. Vi har kommet langt i Norge, men vi har fortsatt et svært kjønnsdelt arbeidsliv, med få kvinner i næringslivet og politikken. For ikke å snakke om kvinneandelen i norske styrer; i aksjeselskapene er kvinneandelen nede i 20 prosent. Derfor ønsker vi det nye lovkravet om 40 prosent kjønnsbalanse velkommen.
Alarmerende er det også at advokatbransjen er mannstung i toppen, til tross for overvekt av kvinnelige jurister. Kvinneandelen blant advokatpartnere har bare så vidt passert 20 prosent. Mangel på likestilling er et strukturelt problem. Det handler om tradisjonelle strukturer i samfunnet, der menn fra gammelt av har hatt definisjonsmakten. Dette kommer tydelig frem når man ser på hvor mange kvinner som er partnere i advokatbransjen. Bransjen bærer fortsatt preg av at menn på 50/60-tallet med hjemmearbeidende ektefeller satte standarden for bransjen.
Mot vold og overgrep
Kvinnehelseutvalgets rapport (2023) er også nedslående lesning, Det satses og forskes i liten grad på kvinnehelse. Kvinnesykdommer blir ikke prioritert, og det gir lite anerkjennelse å jobbe innenfor dette fagfeltet.
Alt for mange kvinner opplever vold, kontroll, seksuell trakassering og seksuelle overgrep. I tillegg har vi blitt et mer mangfoldig samfunn; mange innvandrerkvinner lever svært isolert i Norge, uten nettverk, uten språk, uten arbeid og uten økonomisk selvstendighet. Den moderne norske likestillingskampen handler også om dem.
Maktstrukturer er tunge å snu. Vi er kommet langt i Norge med å endre disse grunnleggende strukturene, mye takket være arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen, men vi er ennå ikke i mål. Juristforbundet som interesseorganisasjon og fagforening har et særskilt ansvar. Vi vil gjennom høringer og politisk påvirkning gjøre det vi kan for å bidra til at utviklingen går riktig vei.
Juristforbundets høringssvar om kjønnsbalanse i styrer:
Juristforbundets høringssvar om kvinnehelse:
horingsinnspill-om-kvinners-helse-og-betydningen-av-kjonn-for-helse.pdf (juristforbundet.no)