Fagforeninger: «Verving, viktig også for demokratiseringen»

Medlemsantallet til foreningene er viktig for innflytelsen på arbeidsplassen, kollektive interesser og den nordiske modellen, skriver tillitsvalgt Kristian V. T. Lindgren.

Kristian Lindgren (Foto: Tore Letvik/pixabay)
(Foto: Tore Letvik/pixabay)

Deltar du på et medlemsmøte eller kurs i regi av en fagforening er sjansen stor for at du erfarer at det snakkes om verving eller at det må passes på at opplysningene til det enkelte medlem holdes oppdatert og riktig.

Samarbeidet i arbeidslivet bygger på en utvikling som har gått fra å være et uregulert samarbeid med full avtalefrihet, via etableringer av fagforeninger og arbeiderkamper til et regulert samarbeid med tariffavtaler og arbeidsmiljølov. Kort oppsummert kan vi være stolte av at vi har et regulert og rettighetsbasert arbeidsliv der man har satt skranker for arbeidsgivers styringsrett. 

Det ble ikke for lenge siden ble registrert over to millioner organiserte. Det er et historisk høyt tall, men i prosent utgjør organisasjonsgraden blant de i arbeidslivet under halvparten. Lavere organisasjonsgrad er med på å utfordre den nordiske modellen. 

Slutten av 70- tallet kan virke som en evighet, i Trygdeetaten hadde Infotrygd vært driftet i ca. et år. Dette er også starten på en periode i britisk fagforeningshistorie der man ser at forholdene mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden i industrien ble utfordret. Samfunnsutviklingen var med på å svekke organisasjonene der økt midlertidighet, deltid og nedgang i produksjonsindustrien spilte en viktig rolle.[1] Det hjalp nok heller ikke at også den konservative regjeringen utfordret arbeidstakerorganisasjonene,

Til tross for rivende teknologisk utvikling kunne Infotrygd skilte med 45 års tjeneste i fjor. 2023 var også året Tesla og Elon Musk startet å utfordre den nordiske modellen. Siden oktober har svenske IF Metall organisert streiker for å opprette tariffavtaler hos Teslas verksteder og servicesteder i Sverige. Elon Musk skal ha grepet personlig inn i konflikten og gitt tydelig beskjed at det ikke skal inngås tariffavtaler.[2]

Organisasjonsfriheten er en er en grunnleggende menneskerett og en sentral del av demokratiet. Den er beskyttet gjennom Grunnloven (Grl. §101), Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK art. 8) og i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP art. 22). Men i et samfunn som er på høyden når det gjelder teknologi og tilgang på kunnskap utfordres fortsatt den nordiske modellen. 

Verving og ajourhold av medlemsopplysninger sikrer oversikt over medlemmene og økt medlemstall. Medlemsantallet til foreningene er viktig for innflytelsen på den enkelte arbeidsplass, foreningenes innflytelse til kunne ivareta medlemmenes kollektive interesser og samtidig sørge for at den nordiske modellen har legitimitet også i fremtidens samfunn.


[1] Towers, Brian: Running the gauntlet: British trade unions under Thatcher, 1979-1988 side 163.

[2] https://www.di.se/nyheter/ordern-fran-elon-musk-tesla-far-inte-skriva-pa-nagot-avtal/